Favorittfarge: Turkis

Favorittord:

Tror for tiden så er det mest brasilianske ord jeg lengter etter. Som Espuma, verde, conexão, solidão, Estrelas, do mar, girassol… Alegria eller Alvorada (Brazilian city, song av den store Cartola, og det betyr “The awakening” eller “The sunrise”) Mange favoritter.

På norsk klinger håp, sommernetter og skjørhet, fint syns jeg.

Hvem er du og hvor er du?
Nå er jeg bosatt i Groruddalen og trives med å være tilbake i gamle trakter, en stund til fremover til Covid roer seg ned. Planen er å bo 6 mnd i Norge og 6 mnd. i utlandet; drive kulturhuset mitt Casa Azul og gjøre samarbeid med lokale kunstnere og jobbe internasjonalt med kunsten min. Ha et sted hvor folk kan få en plattform til å dele. Drømmer om å komme meg inn i skogen etterhvert, dyrke grønnsaker og være friere i livet mitt. Men hittil er Grorud veldig good <3

Hvem jeg er?

Er en kunstner som leker med det visuelle, enten i form av foto, film, klær eller maleri. Jobber med tematikken kropp, identitet og kvinner.  Dette resulterer i en slags utforskning i hva det nettopp vil si, både personlig og ved å prøve å reflektere andres erfaringer. Det er viktig for meg å kunne få lov til å flyte mellom flere plattformer, altså ikke låse seg til en ting innen det kreative. Kunst er åpent, evig fluxerende og for meg er det utrolig frigjørende å få lov til å kunne jobbe tverrfaglig. Ved å sette spørsmålstegn ved de satte forventningene fra samfunnet vårt, samarbeider jeg hovedsakelig med andre kvinner for aktivt for å bryte ned stereotypier.

Diversitet, klasseproblematikk og mangfold går igjen som grunnpilarer, med et generelt fokus på det sosiokulturelle perspektivet. Det gleder meg når kropp og mennesker får være frie, og jeg mener at det å bruke privilegiene våre til noe konstruktivt og målrettet er viktig.

Til daglig er det mye forskjellig som opptar meg, har en hjerne som er all over det place all the time, så liker å liker å hold meg stimulert gjennom variasjon. Men naturen balanserer meg sammen med meditasjon og trening; tanker, bøker, samtaler, selvutvikling, nye mennesker, nye steder. Jeg har vært en reisende person i over 10 år, mens jeg nå til en forandring er plutselig veldig bosatt i Oslo:) Godt med å vite røttene sine også, gi tilbake til lokalsamfunnet og se hva som skjer når man går inn i det uventede.

Noen tanker/refleksjoner om serien din du presenterer?
Jeg har gjort et utvalg med diverse analoge fotografier som er tatt mellom 2016-2019. De er fra Oslo, Barcelona, Island og Paris, steder som har betydd svært mye for meg. Det er minner og glimt fra dagliglivet. Kroppene er av kvinner som har vært i et lengre eller kortere møte med meg, en representasjon av sterke uavhengige kvinner som kjører sin greie. Utover det vil jeg ikke si for mye om hva bildene representerer eller hvordan de får meg til å føle meg, dette syns jeg er hele greia med å vise fotografier. Det er opp til betrakteren å lese dem som de vil. Så lenge jeg har muligheten til å kanskje endre en sinnsstemning eller bidra til en ny tanke, føler jeg at mye er gjort.

Hvordan ser det ut i Skandinavia akkurat nå?

Vel vi er jo midt i en heftig pandemi, som for øyeblikket dessverre kanskje ikke ser ut til å slutte med det aller første. Det er så mye man kan si om verden akkurat nå (som tilstandene i USA og BLM, islamofobi i Frankrike, eller om de muslimske folkemordene i Xinjiang, Kina, eller mangelen på de skeives rettigheter, for å nevne noe.) Her i Skandinavia lever vi mye mer skjermet og priviligert, og vi har gode ordninger som folket kan lene seg på. Men det er mye som ikke fungerer her også og Covid har absolutt affektert alle mennesker her i Norden. Kunst, kultur og utelivsbransjen, er nok de som kjenner mest på en ekstra usikkerhet akkurat nå i forhold til fremtiden. For å være helt ærlig så er nok hverdagen til de fleste ganske tøff og tror alle kjenner på et enormt frihetsbehov. Vi lever ikke på samme måte og det er en enorm utfordring med denne plutselige endringen. Ingen har gjort dette før og det finnes nok heller ikke fasitsvar på hvordan holde seg happy under en pandemi….

Men det som er så fint med mennesker er at vi er utrolig tilpasningsdyktige og med kaos kommer endring. Nå kan vi bruke tiden til å bryte uønskede mønstre, både i samfunnet og i oss selv. Jeg vet det kanskje er hardt å tenke positivt etter år med dette viruset, men vi håper på at det snart er over. I verste fall er går det mot sommer og da blir jo alt lettere…..

Ta vare alle sammen.